Her er noen utdrag fra boken «De første kristne» av Sjur Jansen. Boken finnes både som e-bok og papirbok.
Kapitler:
- Første generasjon kristne
- Glimt fra den jødiske, romerske og kristne historien
- Før Jesu fødsel
- Det første århundret
- År 100-200
- År 200-300
- År 300-400
- Så spoler vi frem til Norge
- Idealene til de første kristne
- Alle kristne var prester
- Hva var en diakon opprinnelig?
- De møttes i hjemmene
- De jødekristne og tempelområdet
- De første kristne bygde ikke kirker
- Eldstepersoner var husverter
- En middag var en del av samlingen
- Samlingens rammer
- Synagogeskikkene
- De var negative til kirkesamfunn
- Teateret i Efesos kan gi teologisk sjokk
- De første kristne hadde ikke religiøst hierarki
- Likestilling var et ideal
- De første utsendingene
- Forfatterens etterord
Litt om Paulus::
«(…) Så kommer en ny prokurator etter to år, nemlig Festus. I løpet av noen dager forbereder Festus rettssaken mot Paulus. Han vil gjerne være på parti med jødene og foreslår at rettssaken mot Paulus skal holdes i Jerusalem med deltakere fra det jødiske rådet. Når han foreslår dette, er Paulus omringet av anklagende jøder. Det er den romerske lederen Festus som har kontroll over situasjonen, derfor blir ikke Paulus angrepet fysisk akkurat der. Paulus svarer at han heller vil anke til keiseren i Roma, han aner nok at han ikke har en sjanse dersom rettssaken holdes i Jerusalem.
Noen dager senere kommer kong Herodes Agrippa II for å besøke Festus. Agrippa II er den siste i Herodes-slekten som har makt over et område, han er oldebarnet til den første Herodes. Festus forteller om Paulus. Agrippa II svarer at han gjerne vil treffe Paulus.
Dagen etter skrider derfor Agrippa II og hans søster Berenice med pomp og prakt inn i audienssalen for å snakke med Paulus. Søsknene lever sammen som et ektepar ifølge historikeren Josefus som er venn med Agrippa II.
Omkring 40 år senere lever den romerske satirikeren Juvenal, han nevner Berenice i en av sine bøker. Han skriver egentlig ikke om Berenice, men om uheldige ekteskap i hans egen samtid. Juvenal nevner konkrete personer, for eksempel en senator opplever at kona rømmer med en gladiator og lar barna være tilbake i Roma. En annen mann har giftet seg kun fordi kona er så pen. Han vil ganske sikkert kvitte seg med henne når hun får tre rynker og litt styggere tenner, mener Juvenal og humrer i skjegget. Men inntil den dagen kommer, vil den pene kona ha makt over ham og koste ham dyrebare gjenstander, skriver Juvenal, og det er da Berenice blir nevnt:
«…hun (den pene kona) vil bære bort store krystallvaser, de største agatesmykker samt legendariske diamanter gjort enda mer dyrebare av fingeren til Berenice, en gave fra den barbariske Herodes Agrippa til hans incestiøse søster, det var en gave til henne i Judea-landet langt borte. Det er der konger går barføtte på grunn av sabbaten og det er der man viser stor nåde til gamle griser.» (…)
Litt om Perpetua som levde i år 203:
(…) Perpetua er en 22 år gammel kvinne i Kartago i Tunisia. Hun tilhører en aristokratisk slekt som har gjort det så bra økonomisk at de har slaver. Perpetua har et nyfødt barn og livet ser bra ut. Hun besøker noen kristne som kan lære henne om kristen tro før hun ønsker å bli døpt.
Litt senere har keiseren i Roma bursdag og Kartago skal feire det med å drepe noen kristne i teateret. Myndighetene finner ut at Perpetua er kristen. Hennes far forsøker å få henne til å ombestemme seg, men det vil hun ikke. Dermed havner Perpetua i fengsel. Der inne skriver hun dagbok. Hun skriver at hun er livredd, hun har aldri vært så redd noen gang tidligere.
Bare delvis får hun lov til å amme sitt nyfødte barn som er utslitt av sult. Etter en tid får hun lov til å ha barnet hos seg i fengselet. Med barnet hos seg skriver hun at fengselet plutselig virker som et palass.
En morgen rett etter frokost i fengselet, blir de skysset av sted i full fart til en keiserseremoni. De som ofrer noe til keiseren, det vil si at de legger noe i ilden foran keiserens statue, vil med det bekrefte sin lojalitet til keiseren, men noe slikt er å gå for langt for en som er kristen. Faren til Perpetua kommer stormende etter hele følget og ber innstendig om at Perpetua må ofre noe til keiseren. Der var bare å gripe noe, nesten bare noe støv, og så kaste det i ilden. Faren appellerer til Perpetuas morshjerte og sier at barnet antagelig ikke vil overleve om hun selv blir drept. (…)»
Litt om at de første kristne ikke hadde kirker, men møttes til maddagssåmlinger i hjemmene:
«(…) i Korint hadde en del av de ferske kristne ikke fått de rette holdningene ennå. Når det var samling, lot de fattige sitte sultne mens de rike hadde en slik overflod at de ble fulle av all vinen. Paulus skriver til dem og sier at med en slik oppførsel er det slett ikke Herrens middag – deipnon – de spiser. Det greske ordet deipnon betyr hovedmåltid, altså middag, og det spiste man gjerne på kvelden. På vinteren kunne man spise middag litt tidligere på døgnet. (…)»
Litt om hva ordet ekklesia betyr:
«(…) i tillegg bruker NT ordet ekklesia om gruppen med suvenirprodusenter som skulle ta et oppgjør med Paulus i teateret i Efesos. Det er altså feil å oversette ekklesia til kirke eller menighet, for slike ord har en religiøs betydning. Når Paulus hilser til ulike grupper av kristne, og bruker ordet ekklesia, bør det i norsk oversettelse stå forsamling, gruppe eller et annet ord som ikke har religiøse dimensjoner.
Gruppene som Paulus hilser til, består av kristne personer, det kommer frem av sammenhengen, men det er likevel feil oversettelse å gi selve gruppeordet en religiøs tone. (…)»
Litt om kvinnelige apostler:
«(…) Men historien slutter ikke der. Eldon Jay Epp er professor (emeritus) i «Biblical Literature» ved «Case Western Reserve University» i USA. Han har kikket på det Erasmus samlet sammen på 1500-tallet. Der skriver Erasmus i margen at alle manuskriptene han hadde samlet inn, var enige om at Junia var både kvinne og apostel. Hun var en høyt verdsatt apostel. (…)»
Har du spørsmål angående boken eller bestillingen, kontakt meg her: sjur@byggemennesker.no
