Bok om de første kristne

de-foerste-kristne-bok-sjur-jansen

Kjøp boken her (239 kr inkl porto)

Kjøp e-bok her (119 kr)

De første kristne hadde ikke et religiøst hierarki, men møttes som venner rundt middagsbordet i hjemmene. Så kom keiser Konstantin med pompøse kirker på 300-tallet, delvis inspirert av hedenske skikker.

Boken forklarer hva som var de originale retningslinjene for kristne samlinger før man fikk kirkebygninger.

I tillegg kan du lese mange historier fra de første århundrene. Les blant annet om tapre martyrer, stormannsgale biskoper, nattverdens røtter og Junia som mange anser var en kvinnelig apostel.

Utsnitt fra boken "De første kristne" av Sjur Jansen. Teksten forteller at man tidlig la en stor stein der kristne martyrer var gravlagt. Dette for å hjelpe pilegrimer å finne frem. Senere bygde man kirker oppå plassen.

Utsnitt fra boken "De første kristne". Teksten forklarer sammenhengen mellom prest, pastor, eldste, biskop og andre titler.

Utsnitt fra boken "De første kristne". Boksiden har et bile av teateret i Efesos. Teksten handler om at Bibelen kaller den ikke-kristen gruppen av kunsthåndverkere for ekklesia. det er det ordet som i dag oversettes til menighet eller kirke.

Utsnitt av boken "De første kristne". Deb avbildede teksten handler om amasoner som grunnla Efesos, det er byen som misjonæren Timoteus er i da han får brev fra Paulus.

 

Har du spørsmål om boken, send meg gjerne en e-post:  sjur@byggemennesker.no.

 

Utdrag fra boken «De første kristne»

Her er noen utdrag fra boken «De første kristne» av Sjur Jansen. Boken finnes både som e-bok og papirbok.

Omslaget til e-boken "De første kristne" av Sjur Jansen. Forsiden er mørk rød, man kan så vidt skimte et veggmaleri fra 300-tallet med kristne som sitter ved et måltid rundt et bord.

Kapitler:

  • Første generasjon kristne
  • Glimt fra den jødiske, romerske og kristne historien
  • Før Jesu fødsel
  • Det første århundret
  • År 100-200
  • År 200-300
  • År 300-400
  • Så spoler vi frem til Norge
  • Idealene til de første kristne
  • Alle kristne var prester
  • Hva var en diakon opprinnelig?
  • De møttes i hjemmene
  • De jødekristne og tempelområdet
  • De første kristne bygde ikke kirker
  • Eldstepersoner var husverter
  • En middag var en del av samlingen
  • Samlingens rammer
  • Synagogeskikkene
  • De var negative til kirkesamfunn
  • Teateret i Efesos kan gi teologisk sjokk
  • De første kristne hadde ikke religiøst hierarki
  • Likestilling var et ideal
  • De første utsendingene
  • Forfatterens etterord

Litt om Paulus::

«(…) Så kommer en ny prokurator etter to år, nemlig Festus. I løpet av noen dager forbereder Festus rettssaken mot Paulus. Han vil gjerne være på parti med jødene og foreslår at rettssaken mot Paulus skal holdes i Jerusalem med deltakere fra det jødiske rådet. Når han foreslår dette, er Paulus omringet av anklagende jøder. Det er den romerske lederen Festus som har kontroll over situasjonen, derfor blir ikke Paulus angrepet fysisk akkurat der. Paulus svarer at han heller vil anke til keiseren i Roma, han aner nok at han ikke har en sjanse dersom rettssaken holdes i Jerusalem.

Noen dager senere kommer kong Herodes Agrippa II for å besøke Festus. Agrippa II er den siste i Herodes-slekten som har makt over et område, han er oldebarnet til den første Herodes. Festus forteller om Paulus. Agrippa II svarer at han gjerne vil treffe Paulus.
Dagen etter skrider derfor Agrippa II og hans søster Berenice med pomp og prakt inn i audienssalen for å snakke med Paulus. Søsknene lever sammen som et ektepar ifølge historikeren Josefus som er venn med Agrippa II.

Omkring 40 år senere lever den romerske satirikeren Juvenal, han nevner Berenice i en av sine bøker. Han skriver egentlig ikke om Berenice, men om uheldige ekteskap i hans egen samtid. Juvenal nevner konkrete personer, for eksempel en senator opplever at kona rømmer med en gladiator og lar barna være tilbake i Roma. En annen mann har giftet seg kun fordi kona er så pen. Han vil ganske sikkert kvitte seg med henne når hun får tre rynker og litt styggere tenner, mener Juvenal og humrer i skjegget. Men inntil den dagen kommer, vil den pene kona ha makt over ham og koste ham dyrebare gjenstander, skriver Juvenal, og det er da Berenice blir nevnt:

«…hun (den pene kona) vil bære bort store krystallvaser, de største agatesmykker samt legendariske diamanter gjort enda mer dyrebare av fingeren til Berenice, en gave fra den barbariske Herodes Agrippa til hans incestiøse søster, det var en gave til henne i Judea-landet langt borte. Det er der konger går barføtte på grunn av sabbaten og det er der man viser stor nåde til gamle griser.» (…)

Litt om Perpetua som levde i år 203:

(…) Perpetua er en 22 år gammel kvinne i Kartago i Tunisia. Hun tilhører en aristokratisk slekt som har gjort det så bra økonomisk at de har slaver. Perpetua har et nyfødt barn og livet ser bra ut. Hun besøker noen kristne som kan lære henne om kristen tro før hun ønsker å bli døpt.

Litt senere har keiseren i Roma bursdag og Kartago skal feire det med å drepe noen kristne i teateret. Myndighetene finner ut at Perpetua er kristen. Hennes far forsøker å få henne til å ombestemme seg, men det vil hun ikke. Dermed havner Perpetua i fengsel. Der inne skriver hun dagbok. Hun skriver at hun er livredd, hun har aldri vært så redd noen gang tidligere.

Bare delvis får hun lov til å amme sitt nyfødte barn som er utslitt av sult. Etter en tid får hun lov til å ha barnet hos seg i fengselet. Med barnet hos seg skriver hun at fengselet plutselig virker som et palass.

En morgen rett etter frokost i fengselet, blir de skysset av sted i full fart til en keiserseremoni. De som ofrer noe til keiseren, det vil si at de legger noe i ilden foran keiserens statue, vil med det bekrefte sin lojalitet til keiseren, men noe slikt er å gå for langt for en som er kristen. Faren til Perpetua kommer stormende etter hele følget og ber innstendig om at Perpetua må ofre noe til keiseren. Der var bare å gripe noe, nesten bare noe støv, og så kaste det i ilden. Faren appellerer til Perpetuas morshjerte og sier at barnet antagelig ikke vil overleve om hun selv blir drept. (…)»

Litt om at de første kristne ikke hadde kirker, men møttes til maddagssåmlinger i hjemmene:

«(…) i Korint hadde en del av de ferske kristne ikke fått de rette holdningene ennå. Når det var samling, lot de fattige sitte sultne mens de rike hadde en slik overflod at de ble fulle av all vinen. Paulus skriver til dem og sier at med en slik oppførsel er det slett ikke Herrens middag – deipnon – de spiser. Det greske ordet deipnon betyr hovedmåltid, altså middag, og det spiste man gjerne på kvelden. På vinteren kunne man spise middag litt tidligere på døgnet. (…)»

Litt om hva ordet ekklesia betyr:

«(…) i tillegg bruker NT ordet ekklesia om gruppen med suvenirprodusenter som skulle ta et oppgjør med Paulus i teateret i Efesos. Det er altså feil å oversette ekklesia til kirke eller menighet, for slike ord har en religiøs betydning. Når Paulus hilser til ulike grupper av kristne, og bruker ordet ekklesia, bør det i norsk oversettelse stå forsamling, gruppe eller et annet ord som ikke har religiøse dimensjoner.

Gruppene som Paulus hilser til, består av kristne personer, det kommer frem av sammenhengen, men det er likevel feil oversettelse å gi selve gruppeordet en religiøs tone. (…)»

Litt om kvinnelige apostler:

«(…) Men historien slutter ikke der. Eldon Jay Epp er professor (emeritus) i «Biblical Literature» ved «Case Western Reserve University» i USA. Han har kikket på det Erasmus samlet sammen på 1500-tallet. Der skriver Erasmus i margen at alle manuskriptene han hadde samlet inn, var enige om at Junia var både kvinne og apostel. Hun var en høyt verdsatt apostel. (…)»

Du kan bestille e-boken her (119 kr)

Har du spørsmål angående boken eller bestillingen, kontakt meg her: sjur@byggemennesker.no

E-bok om de første kristne

Omslaget til e-boken "De første kristne" av Sjur Jansen. Forsiden er mørk rød, man kan så vidt skimte et veggmaleri fra 300-tallet med kristne som sitter ved et måltid rundt et bord.

Kjøp e-bok her (119 kr)

Kjøp papirboken her (239 kr inkl porto)

E-boken De første kristne (2016) av Sjur Jansen forteller om samlingene til de første kristne, slik de er beskrevet i Bibelen, men som mange kristne ikke legger merke til eller ikke tar inn over seg.

De første kristne hadde ikke prester eller kirker, men møttes i hjemmene rundt middagsbordet.

Boken starter en generasjon før Jesus ble født og forteller om Herodes-slekten som de første kristne mange ganger møtte som en motpart.

Deretter viser boken mange historiske hendelser og anekdoter fra de tre første århundrene etter de første kristne. Eksemplene springer fra martyrer som ikke vek en tomme fra sin tro, til stormannsgale biskoper – og hva det romerske byråkratiet skrev om de kristne.

Så viser boken hvordan de første kristne holdt samlinger i hjemmene og hvilke idealer de hadde for fellesskapet. Boken argumenterer også for ikke-hierarki og likestilling. Mange mener for eksempel at Junia var en apostel slik Timoteus også var apostel. De siste årene har det kommet nye argumenter som støtter dette synet.

Boken forteller også om bakgrunnen for nattverden, om de første kirkene, om hvorfor noen kaller seg prest og andre biskop, om hva en eldste var og hva en diakon var, og lignende.

Utdrag fra boken finner du her.

E-boken er på snaue 8 MB fordi den også inneholder en del bilder og kart.

Har du spørsmål om boken, send meg en e-post:  sjur@byggemennesker.no